top of page
  • Forfatterens bildeMartin Kostveit

Har virksomheten din universell kontroll?

Oppdatert: 20. apr. 2023

1. februar 2023 trådte det nye regler i kraft for alle offentlige virksomheter i Norge. De nye kravene innebærer blant annet at nettsider nå må følge Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.1 og krav til at alle systemer skal ha en tilgjengelighetserklæring. Selv om det i første omgang kun gjelder offentlige virksomheter, er det planlagt at disse reglene også skal gjelde det private fra juni 2025. Det betyr at alle nye og eksisterende systemer må følge de nye reglene og ha en tilgjengelighetserklæring. Jobber din virksomhet med universell utforming og når dere målet innen 2025?


Historisk er ikke universell utforming en ny problemstilling innenfor systemutvikling, men de siste årene har kravene blitt tydeligere og konkretisert av Digitaliseringsdirektoratet gjennom Tilsynet for universell utforming av IKT (uutilsynet). Dette tilsynet har som oppgave å påse at nettsider, apper og selvbetjeningsautomater er universelt utformet basert på EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) som er under kontinuerlig evaluering. Det er nettopp dette direktivet Norge innfører med virkning fra juni 2025, men med en stegvis innføring for det private næringslivet slik at private virksomheter får tid til å tilpasse seg det nye regelverket.



Gjelder også ditt system

Det har inntil februar 2023 vært utfordrende å se hvilke implikasjoner det nye regelverket vil ha. Selv om uutilsynet har lagt til grunn WCAG 2.0, har Norge i en periode hatt flere unntak. Dette har ført til at flere virksomheter har valgt å utsette arbeidet med universell utforming. Tall fra uutilsynet viser at 96% av løsningene i dag ikke er universelt utformet.


I februar 2023 trådte det nye regelverket i kraft. Dette medfører at alle offentlige løsninger nå skal følge EUs tilgjengelighetsdirektiv; som innebærer WCAG 2.1 og en tilgjengelighetserklæring som skal vises til på alle omfattede systemer. Dette har allerede det offentlige gjennomgått og flere systemer har måttet erklære mangler ved nettstedene de er nødt til å fikse. Det nye regelverket gjelder også for intranett og ekstranett som gjør at offentlige bedriftene ikke lenger kan velge å se bort fra tilgjengelighet på interne systemer.


Norge er i videre prosess med å innlemme EUs tilgjengelighetsdirektiv i nasjonalt regelverk og er etter planen gjeldende fra 28. juni 2025. Det innebærer at alle systemer, nettsider, intranett, ekstranett, betalingsterminaler, minibanker, billettmaskiner, innsjekkingsautomater, interaktive selvbetjeningsterminaler, og ellers alt annet du kan tenke deg at folk interagerer med skal være universelt utformet også for det private. I et marked der 96% av løsningene ikke er universelt utformet, vil det kreve mye ressurser spesielt når bedriftene historisk har valgt å ikke prioritere dette arbeidet. Det vil kreve mange flere spesialister innenfor feltet og alle utviklere som jobber med front-end må også evaluere universell utforming i arbeidet.


Nødvendig for noen – bra for alle

Som interaksjonsdesigner og utvikler av nettløsninger og mye erfaring med universell utforming, mener jeg at feltet ofte er misforstått. Mange har fordommer om hva det innebærer og hvem det påvirker, og ser derfor ikke nytten i å gjøre det. Jeg har brukt mye tid på å forklare at universell utforming ikke bare handler om å tilpasse oss blinde, døve og alvorlig funksjonshemmede «fordi vi lager ikke løsninger for blinde». For meg handler det om å lage systemer som er gode å interagere med uansett hvilken måte du har lyst å interagere med det på og i hvilken som helst setting fordi det handler om å lage best mulig løsning.

«Alt handler om godt interaksjonsdesign, universell utforming definerer bare minstekravet for interaksjonsdesignet.»

Et eksempel som er definert i minstekravene, er at elementer skal være representert slik de ser ut. En vanlig feil er at lenker ikke blir implementert riktig, noe som betyr at de oppfører seg uventet. Det kan hende at det ikke er mulig å åpne lenken i ny fane eller nytt vindu selv om dette er en vanlig egenskap ved lenker. For alle brukere betyr det at de ikke kan utføre vanlige oppgaver, og for brukere med behov for stemmeassistent kan det bety at de ikke klarer å oppfatte meningen med elementet i det hele tatt.


Å få brukeren til å oppfatte hva elementer og objekter tilbyr brukeren er også et kjent problem innenfor designfaget. James J. Gibson kalte dette for affordance i en bok fra 1966 og begrepet er mye brukt siden. Innenfor IKT og interaksjonsdesign brukes affordance om elementers evne til å invitere til interaksjon. I eksempelet over, kan man si at elementet får en form for false affordance som betyr at det brukeren forventet skulle skje, ikke skjedde. Kanskje skjer det noe helt annet når man trykker på lenken og man åpner et modal-vindu Dette kalles for hidden affordance og er også et vanlig problem på nettsider.


Eksempelet over viser at regler for interaksjonsdesign er viktig og at universell utforming påvirker alle, ikke bare de som bruker assisterende verktøy.


Konsekvenser

Det finnes mange gulrøtter ved å jobbe med universell utforming, men det finnes også noen konsekvenser man bør være klar over. I 2021 fikk blant annet NAV og UiB krav om å korrigere en rekke feil ved løsningene sine og de risikerte dagbøter om de ikke etterlevde kravet etter ti dager. Dagbøtene ble beregnet ut ifra avvikets størrelse og fastsatt til henholdsvis 50 000 kr og 150 000 kr. Dette skjedde etter at uutilsynet gjennomførte en tilsynsrapport på nettsidene og institusjonene ikke ordnet opp i feilene før fristene. I det nye tilgjengelighetsdirektivet er også bedrifter pliktige til å informere om hvordan brukere kan melde inn mangler til Diskrimineringsnemnda slik at man risikerer at privatpersoner melder inn virksomheter for ikke å følge kravet. Dette vil føre til at mange flere nettsteder må redegjøre for mangler og ordne opp før det begynner å løpe dagbøter.


Tilbyr ekspertise

I Relato bryr vi oss om universell utforming og har spesialister innenfor feltet som har hjulpet flere virksomheter med å nå kravene. Vi har utviklet verktøy og produkter til virksomheter som ønsker å kartlegge hvordan de ligger an og hva som må til for å innfri kravene til universell utforming av sine systemer. Du kan lese mer om produktene våre som kan bestilles her: Universell Utforming


Om forfatteren:

Martin Kostveit er frontend utvikler med fokus på single-page applications og universell utforming. Han har erfaring med både React og Vue.js gjennom flere år med utvikling.


Martin har en genuin interesse for universell utforming og har tatt flere sertifiseringer (WAS og CPACC) og er blant 600 i verden som har CPWA tittel (Certified Professional in Web Accessibility).











145 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page